Virkelighet eller dr�m??

01.mar.2012 kl.18:44 i Blogg
�n kommentar

Ligger i m�rket og tenker. Tenker p� fremtiden hvordan den vil bli. P� fortiden hvordan den former fremtiden. Er dette virkelig? Det f�les som en dr�m. En dr�m vi alle skal v�kne fra og livet f�r begynne.
Tankene raser gjennom hodet, de er mange og de kommer fort.
Stemmen sier jeg er en ond person som ikke fortjener � leve. Har han rett montro? Han vil ha meg til � v�re ond, p� hans parti, vil jeg skal skade noen her p� sykehuset. Men jeg kjemper imot. Vil ikke at han skal vinne. Vil ikke v�re ond.

Vil bli det menneske jeg var f�r. En person med hjerte og omtanke for andre. En som likte � v�re med andre mennesker, og hjelpe hvis noen trengte det. Latteren satt l�st og optimismen var stor. N� er det ikke s�nn. Ligger storsett i m�rket og er redd. Redd meg selv, stemmen, �ndene og menneskene p� sykehuset. Livredd for � gj�re andre vondt. Angsten river i kroppen. Det gj�r vondt. Ofte vet jeg ikke hvor jeg skal gj�re av meg. Kommer ikke langt , ut f�r jeg ikke g�. Dette m� v�re ett mareritt.
Det er mangen her som har det vondt, b�de her og ute i verden. Det er spesielt en jeg skulle �nske jeg kunne hjelpe. Hun skriker av redsel, roper p� hjelp. Personalet pr�ver � hjelpe, men det virker ikke som det er nok.

Har heldigvis en flott familie som st�tter meg. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten dem. De mister aldri h�pet. N�r det er som m�rkest tenner de en gnist hos meg. De gir ikke opp.
Hvis dette er virkeligheten har jeg ett �nske. Ett liv med barn, familie og venner. Ett liv utenfor sykehuset.
Det kan vel ikke v�re for mye � �nske seg? Jeg h�per jeg v�kner en dag og det er blitt slik.

01.mar.2012 kl.18:44 i Blogg
�n kommentar
Permalenke
Tips en venn

Sm� barn store gleder.

11.feb.2012 kl.17:08 i Blogg
6 kommentarer

N� har jeg hatt "skrivesperre" en lang stund. Det har v�rt en vanskelig tid. Men ett kjempelyspunkt var sist helg. Da var jeg med barna mine. Vi var hjemme i leiligheten hvor vi ikke hadde v�rt sammen p� lenge. S� dro vi til en sk�ytehall og beveget oss ut p� isen. Ingen av oss hadde pr�vd det f�r, men det var kjempekjekt og alle koste seg. Riktignok litt bambi p� isen var det men det gikk bedre etterhvert.;) s� dro vi hjem igjen og laget god middag, s� p� film og slappet av f�r de skulle hjem til far igjen. S� dagen etterp� skulle eldstemann spille fotballcup. Det var skikkelig artig � se de sm� l�pe rundt hvor flinke de var blitt. Noen seier ble det ikke, men alle hadde det kjekt, b�de store og sm�. Minsten f�k rundt og lekte med andre s�sken som var med og hadde det kjekt hun ogs�. N�r kampene var ferdig spillt var det tid for medaljeutdeling med musikk og det hele. De var s� stolte og alle foreldrene knipset vilt med kameraene. En veldig fin helg:) barna er lyspunktet i livet og det er de som holder meg oppe. Bare synd vi treffes s� sjelden, cA 1 gang i mnd hvis det ikke er noe ekstra. Men h�per det blir mer etterhvert for det er kjekt b�de for store og sm�.;)

11.feb.2012 kl.17:08 i Blogg
6 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

Baksiden av rusens "medalje"

15.jan.2012 kl.18:31 i Blogg
7 kommentarer

N� er det en stund siden jeg har v�rt opplagt til � skrive. Gikk p� en smell rett over nytt�r. Pr�vde � fylle den enorme tomheten p� alle mulige m�ter. Til slutt falt valget p� rus. Det virket en stakke stund, men "gleden" gikk fort over. Var fortsatt p� dps'en. Etter noen dager ble jeg veldig urolig, visste ikke hvor jeg skulle gj�re av meg. Det ble til at jeg kj�rte buss hele kvelden, frem og tilbake mellom ulike bydeler. Hadde ikke avtale med sykehuset om � v�re ute s� etterhvert begynte de � ringe, men klarte ikke svare, visste ikke hva jeg skulle si. Uansett hvor jeg dro fortalte stemmen at her kunne jeg ikke v�re s� reiste videre, rundt og rundt. Til slutt n�r det var natt tok jeg en taxi hjem til leiligheten. Der ble jeg sittende � tenke, pr�vde � finne en l�sning. Snakket med nattevakten, hun ville gjerne jeg skulle komme tilbake og politiet kunne kj�re meg. Men er litt redd dem s� klarte ikke g� med p� det. P� morgenkvisten kom likevel politiet og en ambulanse og hentet meg, var ikke h�y i hatten da nei. Vel tilbake var de s� redd jeg skulle stikke av igjen at de satt med meg hele tiden. S� kom psykologen og kunne fortelle meg at jeg m�tte p� lukket avdeling. Psykriatrisykebilen var p� vei. Jeg stilte meg helt uf�rst�ende til den avgj�relsen, det eneste jeg hadde gjort var jo � kj�re buss. Ble sittende � prate med kontakten og pr�vde � overtale hun om � slippe � reise til pam ( psykriatisk akkuttmottak) Det var lite hun kunne gj�re og ganske kjapt kom ambulansen. Pr�vde � stikke fra dem, endte med � bli b�rt inn i bilen og f� tredd en sele ned over hodet akkuratt som ett lite barn. Hadde ingenting jeg skulle sagt. Da vi kom frem var det bak lukkede d�rer og m�tte v�re p� ett rom med noen sittende i d�ren. S� liten og ubetydelig man kan f�le seg. N�r legen hadde v�rt p� vissit kunne jeg vandre " fritt" p� avdelingen. Dette er n� snart 2 uker siden og sittet her enda. Blir deppa av og v�re innel�st p� denne m�ten. Planen er ett langvarig opphold p� en lukket psykoseavd. P� sykehuset. Dette er jeg helt uenig med s� har klaget til kontrollkommisjonen og h�per saken blir tatt opp til uken. Da kan det hende de gir klagen medhold og at jeg f�r reise hjem. Lyspunktet er lufteturer sammen med familien, godt � ha de rundt meg. Ellers er det ikke mye � fortelle, dagene g�r med til en r�yk i timen og h�re p� musikk. Er heldigvis kommet igang med skolen igjen og f�r undervisning p� sykehuset. Godt � ha noe � gj�re oppi all tomheten.

15.jan.2012 kl.18:31 i Blogg
7 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

Det store tomrommet

01.jan.2012 kl.14:41 i Blogg
9 kommentarer

Godt nytt�r!!!!!;)

� Natten har v�rt lang, fikk ikke sove, men har f�tt gjort en del. Blogget litt, bestilt masse tv serier, bestilt within temptation kl�r ol. Pluss skrevet slags essay til min far sin 50�rsdagJLegger det ut 5jan n�r han har dag. �N� aner jeg ikke hva jeg skal finne p�.. h�re litt mer p� musikk kanskje? Har fryktelig lyst � skaffe noe amfetamin, men tenker jo ogs� p� barna som fortjener en rusfri mor. Hadde en kjempefin nytt�rsaften med dem, men n� kjenner jeg bare p� en enorm tomhet som jeg ikke vet hvordan jeg skal fylle?G�r an � prate litt med pleierne p� sykehuset, men det blir bare kortvarig hjelp. Det er jeg som m� ta valget, fornuften eller stagge de vanskelige f�lelsene? Ser i hvert fall frem til uken da ting kommer inn i rutiner igjen, det er mer aktiviteter og mindre tid til � gruble p� alt mellom himmel og jord. Er ellers egentlig i grei form b�de i g�r og i dag og det var til en forandring ok � v�re i leiligheten. Det var sikkert fordi barna var der. De fyller tomrommet, da trenger jeg ikke rus. N� f�r jeg bare pr�ve � finne en m�te � fylle tomheten med.

�

01.jan.2012 kl.14:41 i Blogg
9 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

Stikkord:

etter
dagen

hjemmmeside

01.jan.2012 kl.13:57 i Blogg
5 kommentarer

holder p� � lage hjemmeside.

adressen er www.ukke.net

01.jan.2012 kl.13:57 i Blogg
5 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

Fuglen som ikke kan fly

01.jan.2012 kl.12:02 i Blogg
4 kommentarer

Fuglen som ikke kunne fly..

S� satt jeg her da, sitter p� rommet p� sykehuset. H�rer p� musikk p� iphone i annlegg, ganske bra lyd egentlig, men siden alle sover m� det v�re litt lavt. Har surfet litt, masse p� facebook. F�tt 42 nytt�rsmld i dag s� har egentlig ganske mange b�de n�re og bekjente som husker p� meg. Men hvorfor i all verden f�ler jeg meg s� alene da? N� er kl snart 4 p� natten, finnes jeg tr�tt? Nei for jeg sov til halv to.. N� er nytt�rsaften over og den ble ganske koselig. Var p� perm hjem i leiligheten min og var der sammen med barna, faren deres og farmor. Vi spiste fuglen som ikke kunne fly, kalkun med masse godt til, s� gikk vi nytt�rsbukk f�r vi fyrte opp fyrverkeriet. Det ble en vellykket kveld, alle koste seg. Prinsen var pirat og Prinsessen var rapunzel. Kjempefine begge to ogs� s� flinke de var � synge. En forn�yelse, litt kaldt var det jo da. I dag har formen v�rt braJ Sovet godt og hatt en fin dag, litt kjipt at de sm� m�tte hjem og jeg hadde ikke lyst tilbake p� sykehuset nei..Klokken er bltt 8, sitter fortsatt ved pcen. Bestilt masse serier, house, fruene, criminal minds m.m. S� har jeg pr�vd � f� fatt i billetter til within temptation konserten i sommer, men det var enklere sagt enn gjort.. S� har jeg skrevet ett slags essey til pappa som fyller 50�r om 5dager. H�per han liker det. V�rt � lest noen blogger ogs�, det er langt i fra alle som synes s� mye om denne tiden og dagen og alle festlighetene som kanskje ikke er like festelig for alle likevel. Noe � tenke p�.. �N� er det p� tide med en sig. Og dagens f�rste kaffekopp. �Godt nytt�r alle sammen, s� h�per vi at 2012 blir ett flott �rJ

01.jan.2012 kl.12:02 i Blogg
4 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

Stikkord:

nytt�rsaften

Rusen kl�r..

30.des.2011 kl.14:38 i Blogg
15 kommentarer

.Kampen mot rusen..

Det er blitt en evig ka mp med mye amvibalens. I dag er det ekstra vanskelig. Har en d�rlig dag, sikkert fordi jeg ikke sov s� mye i natt. Da kommer russuget for fullt. Er vanskelig, skal-skal ikke? Innerst inne vet jeg at det ikke er bra for meg, men tenker at jeg hadde trengt ett lite pusterom, bare en gang til..men det stopper jo sjelden der. G�r i behandling for dette med rus, amfetamin er favoritten, men det tar s� altfor lang tid � komme seg ut av inngrodde handlingsm�nstre. S� er det det at psykologen har tatt juleferie, skj�nner at de m� ha ferie, men hadde absolutt trengt han i dag. Vet ikke om jeg klare � st� i mot, men det er det innderligste �nske � komme ut av rusens kl�r. Man blir helt fanget. Pr�ver � v�re strek,men blir s� sliten av det og da er det lett � gi etter. N� h�rer jeg p� musikk og blogger litt i h�p om at tankene skal endre seg.Det er det eneste nytt�rsforsettet jeg har at i 2012 skal bli ett rusfritt �r. Tenker det holder, resten f�r vi ta underveis. Ikke vits � sette mange store m�l s� g�r alt i vasken. Nei f�r bare pr�ve � holde ut. Det er ikke annet � gj�re. Kanskje snakke om det med personalet her p� sykehuset. Ellers holde meg opptatt med hva det skulle v�re bare det hjelper. S� m� det vel roe seg til slutt. Hvis noen har noen tanker/ideer mottas de med stor takk